Av Dag Atle Tangen
Nord for vår camp ligger en aldeles nydelig sørafrikansk restaurant. Her var fornem stil, men de har et rykte på å være trege med maten.
På vår tur i oktober 2014 kom vi til å tenke på at vel er det Malawiske kjøkken utmerket, men hva med litt luksus for en gangs skyld? Så vi reiste opp til verdens flotteste badestrand med tilhørende luksusrestaurant for å kombinere jobbing med god mat.
De er som sagt kjent for å være trege med maten, men denne gang tok de allikevel kaka – bokstavelig talt. Sorry no food tonight. Vi kom uanmeldt, og de som jobbet synes tydeligvis de hadde nok å gjøre med de seks gjestene de allerede hadde. Afrikas varme hjerte gjelder tydeligvis ikke for pene folk fra Sørafrika.
Da gikk det bedre med serveringen oppe på Matete. Arbeiderne som holder på å bygge det nye kjøkkenet får ikke annet enn maten som takk for jobben. Av den knapt tilmålte rasjonen hadde de lagt til side nok til å servere oss varm lunsj da vi var på besøk. Den ble spist med den respekt den fortjente.
To ganger på vår rundreise fikk vi overrakt ei noe uvanlig matpakke: Levende høne med en tilhørende pose med ris. Å gi ei høne betydde at giverfamilien måtte greie seg uten kjøtt i fjorten dager.
Der hvor husene er skrøpelige og små, er hjerterommet tydeligvis størst.
Barnas Håp 