Historien om Luke Madala

Luke Jongwe Madala er vår representant og ansatt for å drive opplæring av grønnsaksprosjektet vårt. Her kommer hans historie skrevet av ham selv.

Jeg er Luke Jongwe, født i Zimbabwe. Min far var malawier, men dro til Zimbabwe da han var 16 år gammel. Jeg gikk på skole med mål om å fullføre det 4. nivået, men da jeg var på nivå 2, sa min far at han ikke hadde råd til å fortsette å betale for utdannelsen min. Jeg fant derfor ut at jeg måtte finne et sted der jeg både kunne jobbe og gå på skole. I Zimbabwe er det vanlig med faglæringssenter (Nyahode), så jeg fant en skole og søkte og fikk plass der. I løpet av én helg skulle jeg ha lært meg jobben. Jobben var ikke så enkel. Jeg skulle kutte trær, brenne store steiner og så knuse dem ved å bruke hammer. Dette for å lage et plant område på bakken som fundamentet til en bygning skulle settes opp. Ved slutten av terminen beregnet rektor arbeidsdagene mine og trakk fra kostnadene for skolepenger fra lønnen min, og resten måtte jeg bruke på å kjøpe uniform og sko. De siste tre skoleårene levde jeg på tørre grønnsaker som moren min måtte sende meg via buss hver måned. Men i løpet av årene på skolen lærte jeg mye om matlaging, jordbruk og husdyrhold.

Etter å ha fullført skolegangen min, fikk jeg jobb på en «lodge» (Mawenji lodge) i Chimanimani. På grunn av politiske uenigheter og bråk i Zimbabwe, ble hele lodgen en dag plyndret og brent av opprørere. Alle mine eiendeler ble brent til aske, inkludert mine sertifikater fra skolen som jeg hadde jobbet så hardt for å få. Igjen ble jeg arbeidsløs. Jeg forsøkte derfor å reise tilbake til landsbyen min for å få arbeid. Det viste seg at høvdingen i landsbyen jobbet for opposisjonen, og de ville ikke ta imot meg. Jeg ble banket opp, og for andre gang brente de alle eiendelene mine og huset mitt og igjen stod jeg på bar bakke, bortsett fra arrene og klærne jeg hadde på meg.

Jeg dro deretter til Mama Elizabeth som var i byen som flyktning. Hun hjalp meg å behandle sårene mine privat fordi jeg ikke turte å dra til sykehuset. Etter at sårene hadde blitt behandlet og grodd, bestemte vi oss for å dra til Sør –Afrika. Vi tenkte at dette var kunne være en måte for oss å komme oss ut av Zimbabwe. Vi begynte å jobbe med sprøyting av uønskede trær og planter på gårder i området som kontrakten vår omfattet. Det var slik jeg møtte Lynnette og Bertus. Vi begynte etter hvert å snakke mer og mer sammen, blant annet om verdien av ærlighet, tillit og hardt arbeidet. Det ble våre tre kjerneverdier. De tilbød meg en jobb som jeg godtok med hele mitt hjerte. De fortalte om at de slet med å ikke ha pålitelige arbeidere. Jeg reiste derfor til Zimbabwe og hentet noen pålitelige ​​gutter som vi fungerte veldig bra sammen med. Min kone Mama Elizabeth jobbet som hushjelp, og jeg var en operatør og overvåket arbeidet når det var mye jobb.

En dag ble en gård i nabolaget angrepet av ranere. Fra den dagen ønsket ikke Lynnette lenger å bli i Sør-Afrika. De begynte å lete etter et sted å reise til for å bosette seg. Vi ble enige om at heller ikke jeg og min kone ønsket å bli igjen i Sør-Afrika fordi vi hadde vært sammen så lenge i gode og dårlige tider. Vi bodde allerede sammen som en familie og fungerte veldig godt sammen.

Vi reiste til Malawi sammen med dem på grunn av lojalitet og tillit. Lynnettes død var veldig smertefull for meg. Hun var en morsfigur for meg, og vi ønsket å ha et godt og enkelt liv. Vi lovet hverandre å være sammen i gode og dårlige situasjoner, og det løftet ønsker jeg å holde.

Hilsen Madala

Madala er vår viktigste støttespiller. De bidragene vi får inn gjør det mulig for oss å gi lønn til ham samt penger til frø og gjødsel. Sammen med afrikansk sol og brønnvann blir disse små midlene til store mirakler.

Nytt fra Malawi – høsten 2021

Det er en vanskelig tid for malawierne nå. De er ekstra hardt rammet av covid-19. Det er mye fordommer mot å ta vaksine, og det er også liten tilgang på vaksiner.

Sør-Afrika har stengt grensene, noe som også rammer Malawi hardt da mange malawiere pleide å jobbe der og sender penger hjem. Det er også liten tilgang på import av varer, noe Malawi er avhengig av.

Derfor er det ekstra viktig nå med grønnsaksprosjektet vårt.

48 nye familier er under opplæring og er med på å rydde nytt land for å dyrke grønnsaker på.

Vi har startet coop, noe som er vanlig i Malawi. Familiene kommer til Songa, området hvor vi har over 100 mål som kan opparbeides til jordbruk.

Vi har også investert i 10 geiter og 2 bukker. Dette skal ales frem av familiene for å skaffe kjøtt og melk i fremtiden. Nå står bygging av geitehus for tur.

Vi har fortsatt kontakt med våre første 50 familier. De fleste har grønnsakshager hjemme og vi prøver å følge dem opp der vi kan.

En av grønnsakshagene

Starte et nytt samvirkelag i Malawi?

Tørre fakta

Store norske leksikon: Kooperativ betyr samvirkende eller samarbeidende. Et kooperativ (substantiv) er en forretning drevet av en kooperasjon, bedre kjent som et samvirkelag.

COOP, kooperativ eller samvirkerlaget tør vel være kjent for mange i Norge. Kooperativ er imidlertid ingen særnorsk ide. Den første kooperative forening ble registrert i 1844 av 28 vevere i byen Rochdale i England. De hadde da sett seg lei på dyre og dårlige matvarer.  

Bra i Norge – hva med Malwi?

Våre venner i Malawi er også lei av dyr og dårlig mat. Fordelene med et samvirkelag er blant annet:

  • Mindre sårbart for sult i tørketiden, da man kan gå sammen om å bore en brønn.
  • Stor nok produksjon til å generere inntekter av salg
  • Stor nok til å sende varene dit prisene er best
  • Mer effektiv produksjon på ett stort landområde enn flere små spredt i landsbyene
  • Mulighet for å drive med husdyr, både for eget bruk og salg
  • Bedre priser på innkjøp av frø og såkorn

Før hun døde i vinter ble vi enige med Lynnette at de skulle starte et kooperativ på Songa. Heldigvis har de vært i stand til å fortsette arbeidet etter at hun forlot oss, mye takke være Bertus som driver farmen, Irene som hjelper oss med regnskap og Madala som driver våre grønnsaksprosjekt. Den største utfordringen er å opparbeide tillit slik at folk kommer og arbeider på et stykke land som egentlig ikke er deres eget. Så langt ser det ut som om dette har gått bra.

Fra Agrivet som eier Songa har vi fått til vår disposisjon 5 hektar til dyrking, pluss beite for husdyr. I tillegg har vi fått fem griser til avl og mulighet til å låne ett bur til 200 kyllinger.

Barnas håp bidrar med økonomisk støtte til ny pumpe, innkjøp av ti geiter og såkorn. Til sammen ca 120.000,-.  I tillegg vil vi bidra med lønn til Madala og Irene, samt støtte i ett år til Songa slik at farmen greier seg gjennom koronakrisen. Til sammen ca 15.000,- i måneden.  Dette er alt vi pr dags dato har midler til. Skulle det komme inn noen ekstra penger vil vi vurdere å øke investeringstakten og f eks kjøpe en plog til traktoren eller flere husdyr .

COOP Trinn 1 – Brønnen

Brønnen er en forutsetning for å kunne drive kontinuerlig produksjon gjennom hele året. Samtidig innebærer den et stort økonomisk løft. I tillegg til selve pumpa kommer også rør og  utstyr til solcelleanlegg. Strømmen i Malawi er for ustabil og dyr til at vi kan stole på den. Til sammen ca 100.000 kr.

Takket mange milde gaver i vinter lykkes det oss å samle inn så mange penger at pumpa og solcellene nå er på plass.

Madala inspiserer boringen
Bertus og Madala foran solcelepanelene

COOP Trinn 2 – organisering og rydding av land

Vi har overlatt til Irene og Madala å velge  medlemmer og organisere styret. Utvalget er basert på forsørgerbyrde, sosial tilstand og vilje til å være med. De har plukket ut 47 familier som skal delta i prosjektet. Til sammen er de 340 familiemedlemmer som vil dra nytte av koperativet. De kommer fra landsbyene Chitungulu, Nyambwani og Mndiyeye. Medlemmene har så valgt en komité som skal hjelpe til med daglige spørsmål, registrering av oppmøte mm.

I utgangspunkt hadde de tenkt å leie en bulldoser til å rydde skogen som skal brukes til nyplanting. Etter mye om og men ble det til at Bertus og Madala droppet bulldoseren og satte deltagerne i gang med å å rydde for hånd. Dette arbeidet pågår nå. Etter hvert blir det dog nødvendig å bruke noe maskiner til å rive opp røtter.

Madala er for tiden i forhandlinger for å kjøpe inn 10 nye geiter. Tanken er at man om noen år skal ha en stamme på 100 geiter til melk og kjøttproduksjon  De lokale variantene som er vant til å greie seg nesten uten mat gir tilsvarende dårlig kjøttproduksjon. Derfor satser man på en bedre, men litt dyrere rase. 

COOP Trinn 3 – dyrking og opplæring

Kommer snart på en hjemmeside nær deg…..

Mary Banda og søtpoteten

I 2018 startet vi et søtpotetprosjekt. Familiene våre fikk utdelt stiklinger som de plantet og
det grodde godt. Store fine søtpoteter ble høstet. Familiene tok vare på stiklingene fra
plantene.

Disse ble satt i jorden igjen, da ny regntid startet.

3 år etter, får familien til Mary Banda fortsatt fine avlinger. Søtpoteten er et viktig og sundt
mattilskudd!

Funfact: Søtpotet er ikke i slekt med poteten. Den har lite kalorier og full av A-vitaminer.

Covid-19 i Malawi

Malawi har ca. 19 millioner innbyggere. De opplevde sine 3 første Covid-19 tilfeller 2. april 2020. Dette var en Indisk-født malawisk kvinne som reiste hjem igjen fra India og bragte viruset med seg, og hvor hennes ene slektning og hushjelp også var smittet.

Deretter fulgte flere importtilfeller fra Storbritannia, og det ble oppdaget ca. 30 tilfeller daglig resten av april 20, med 1-2 dødsfall daglig.

Antall tilfeller økte til ca. 1000 i Juni 2020, 5700 i september og 6500 i desember 2020.

Importsmitte

På grunn av stor arbeidsledighet i Malawi, finner mange av de yngre mennene seg arbeid i Sør Afrika. Disse kom hjem til Malawi på ferie julen 2020 og tok dermed også med seg mye smitte fra Sør Afrika.

Smittespredningen eksploderte derfor til 17380 tilfeller i januar-21 med 702 dødsfall denne måneden.

Dette førte til en ytterligere nedstengning av samfunnet i begynnelsen av året 2021, og man klarte snu smittetrenden til et nivå på 7982 tilfeller i februar-21.

Uten NAV

Men uten et NAV-system eller sosiale stønader, sier det seg selv at en slik nedstengning ikke kan vare lenger enn at folk blir desperate etter å finne seg en inntekt for å klare kjøpe seg mat og overleve.

I tillegg fikk man flere dødsfall i det øvre sjiktet av politikere i landet, og man fikk fart på mediedekningen, informasjonen til befolkningen om ytterligere smitteforebyggende tiltak. Det har siste par måneder vært et fallende smittetall.

Til et afrikansk land å være, har presidenten og regjeringen satt i gang flere gode tiltak relativt tidlig i pandemien 2020. Et av tiltakene var at presidenten selv, regjeringen og vise-ministre gikk ned 10% i lønn i en 3mnd periode for å få generere penger til Covid-19 tiltak. De gav også skatte-amnesti til skatteunndragere, for å bringe mer penger i statskassen til bruk mot Covid-19.

Vaksinering

5. Mars mottok Malawi COVID-19 vaksinedoser sendt via COVAX, et partnerskap mellom CEPI, Gavi, UNICEF og WHO. Dette er et historisk skritt mot målet for COVAX å sikre en rettferdig distribusjon av COVID-19-vaksiner globalt, i det som vil være det største vaksine-innkjøpet og forsyningsoperasjonen i historien. Leveransen er en del av en første bølge av vaksine-distribusjoner  i Afrika, og den første delen av bevilgningene til Malawi. Distribusjonen vil fortsette de neste månedene og året gjennom COVAX.

COVAX sendte 360.000 doser av Oxford-AstraZeneca-vaksinen. Vaksinen markerer en milepæl for Malawi i kampen mot COVID-19-pandemien som har krevd over 1000 menneskeliv og skapt en tung belastning for helsefasiliteter.

Covid-19 pr nå

Malawi har mange av de samme utfordringene med smitte som i de fleste andre land, inkludert Norge. Nylig ble det observert 9 smittede blant arbeidere på en sukkerplantasje. Sannsynlig importsmitte fra India. De setter i gang tiltak på best mulig måte.

Dr. Malumbo ved Vibitac Medical Clinic i Kande

I området Kande (midt i Malawi) hvor Barnas Håp har sitt arbeide, samarbeider vi med Vibitac Medical Clinic og allmennlegen Malumbo Mtete (se bildet). Han opplever lite smitte på klinikken for tiden, men hadde en periode i januar/februar med vesentlig flere pasienter med Covid-19. Han opplevde at hans mor fikk covid-19 og hennes tragiske dødsfall i forløpet. 2  av våre nærmeste medarbeidere har også hatt klare symptomer på sykdommen, men klarte seg uten alvorligere sykdomsforløp. Tilgangen på intensivbehandling i landet er meget dårlig, kun 25 intensivsenger på en befolkning på nærmere 19millioner mennesker. I praksis vil dette si at man ikke kan regne med å få respiratorbehandling om man trenger det, og sannsynligvis meget dårlig tilgang på oksygenbehandling.

Det skal også sies at registreringen av Covid-19 tilfeller utenfor byene er meget mangelfull, og at mørketallene på antall smittede i Malawi sannsynligvis er store.

Fremtiden

Til forskjell fra Norge, har ikke Malawi utsiktene til en snarlig vaksinering av hele befolkningen som vi har i Norge. Dette vil igjen si at fattigere land som ikke vil få vaksinert befolkningen i løpet av det kommende året, vil sannsynligvis utfordres med smitte flere år fremover. Dette vil igjen føre til økt risiko for utviklingen av flere virus-mutasjoner som igjen vil potensielt være vaksine-resistente og spre seg tilbake til vaksinerte land som f.eks. Norge.

Vi bor alle på samme klode og vil bære nytten av at alle blir vaksinert så raskt som mulig. Derfor er COVAX samarbeidet så utrolig viktig i bekjempelsen av denne pandemien.

Vil du hjelpe Charity Banda med utdanning?

Her er Charity’s brev til Barnas Håp:

Jeg skriver til dere med et ønske om sponsing for å hjelpe meg med å fullføre mitt siste år av min bachelorgrad i miljøledelse ved University of Livingstonia i Malawi.

Jeg er en kvinne fra Malawi som er veldig opptatt av hvordan Malawis klimatiske og miljømessige endringer har påvirket nasjonen i det store og hele, og spesielt for malawiske kvinner. De fleste av utfordringene som Malawi for øyeblikket står overfor, har blitt utløst av effektene som mennesker har forårsaket miljøet. For eksempel bruk av tynn plast. Anslag antyder at det produseres 75 000 tonn plast i Malawi hvert år, hvorav 80 % er engangsplast som ikke kan gjenvinnes. Malawiere produserer mer avfall per innbygger enn sine naboer sør for Sahara og skaper et behov som langt overgår kapasiteten til dagens avfallshåndteringssystemer. Denne raske produksjonen av plast har blant annet påvirket Malawi på mange måter som flommer i byene, miljøforringelse, tap av biologisk mangfold, bidrag til klimaendringer og økte helsekostnader for mennesker.

Uforsiktig avskjæring av trær og bruk av tradisjonelt tre i steinkokingssystem har negativt bidratt til miljøet, med effekter som stort sett erfares av malawiske kvinner. For eksempel reiser kvinner lengre avstander på jakt etter ved og vann til husarbeid. For å dempe de negative virkningene er lov, politikk og planlegging involvert gjennom anvendelse av forskrifter, restriksjoner og etikk. Videre har det kommet til at mange er klar over at offentlig bevissthet kan bidra til en endring i tankesettet i styringen av miljøet.

Etter å ha vært drevet av lidenskap for å få til tankesettendring og ansvar blant malawiere for miljøledelse, bestemte jeg meg for å legge ut på en faglig utviklingsreise slik at jeg kan skaffe meg den nødvendige kompetansen for å oppnå dette. Jeg meldte meg til et diplom i miljøledelse ved The Lilongwe University of Agriculture and Natural Resources. Jeg gjorde det veldig bra, og det motiverte meg til å presse meg videre for å melde meg på en bachelorgrad ved Livingstonia University.

Gjennom min reise mot utdanning har mannen min, som jobber i en av de lokale bankene, utrettelig støttet meg med universitetsavgifter og andre kostnader. Jeg er i det siste året av bachelorgraden min, men det økonomiske presset har økt utenfor hans kontroll. Han er den eneste i familien som gikk videre med utdanning, og det skaper derfor et stort ansvar overfor søsken og sine gamle foreldre. Foruten disse trenger våre to barn også skolepenger. Fjorårets høsting fra jordnøtt- og soyahagene våre, som var ment å finansiere disse kostnadene, var ikke god nok til å dekke alle utgifter. Vi har kjempet for å betale hele tiden, men jeg har nå behov for MWK1,200 000 (ca. 15 000 NOK) for å fullføre studiene.

Som kvinne har jeg personlig opplevd effekten av menneskers aktiviteter på miljøet og ville derfor være bedre posisjonert til å videreføre fordelene ved miljøledelse til andre kvinner og Malawi som helhet når jeg er godt utstyrt med kunnskapen om miljøledelse. Jeg vil bli med miljøekspertene i å forsøke å dempe de negative miljøpåvirkningene og fremme de positive. Hvis det blir gitt en mulighet til sponsing for å fullføre studiene mine, vil hele nasjonen Malawi dra nytte av det som det sies «Når du underviser en kvinne, har du lært opp en nasjon.»

Jeg ser frem til deres positive respons.