Vi har kjøpt oss en barnehage – usett!

Eller rettere sagt så har vi overtatt Mtchaya barnehagen i Kande. De siste årene har Marit Svahn fra Voss /Furnes vært ansvarlig for driften sammen med sine sponsorer. Hun måtte nå legge inn årene etter 15 år med prosjektarbeid, og vurderte derfor å legge ned driften.

Barna i Malawi er en ressurs og landets framtid, og dessuten en av våre viktigste målgrupper. Derfor har Barnas Håp takket ja til å føre stafettpinnen videre.

Hvem er den for?

Målgruppa er fortrinnsvis de barna som skal begynne på skole om ett år. De har lettest for å lære og de har størst påvirkningskraft på miljøet rundt seg. Dette sikrer også årlig rotasjon.

50 unger får lære gode holdninger som de med litt hell bringer videre til egne familier og skolekamerater. I tillegg jobbes det aktivt for å trene barna til å forstå og praktisere tillit, noe som dessverre er mangelvare i Malawi. Barna lærer også hvordan de kan skjerme seg mot overgrep, videreutvikle sine kunnskaper, sang/musikkglede, kreativ sans m.m. Dette er en aktiv barnehage med mye gruppearbeid.

Hvem drifter barnehagen?

Barnehagen har fire ansatte hvorav Martha nå er styrer. Hun fikk sin 2-årige førskolelærerutdanning på «Early Childhood Education» (ECE) som Marit startet i 2010.

I tillegg må foreldre delta med dugnadsinnsats som vask og vedlikehold minst en gang i måneden. Det blir også jamnlig holdt foreldremøter.

Hva koster det?

For fire ansatte, husleie og mat til barna koster det ca. 3.500 kr pr måned. I tillegg kommer litt ekstra til nye leker, litt godt til jul osv.

Vi satser på å holde på minst ett år til, litt avhengig av hvor mange sponsorer som vil støtte. Barnas Håp har inntil vider øremerket midler for noen måneders drift.

Hvordan styrer vi videre?

Anni Tangen og Lene Buer som er utdannede førskolelærere, var med på vår reise for tre år siden. De besøkte da barnehagen. Anni har tilbudt seg å følge opp det pedagogiske opplegget i barnehagen herunder oversikt over aktiviteter, regnskap og bilder. Jon Ivar og Dag Atle planlegger å avlegge barnehagen et besøk i november i år.

Lyst til å være med?

Har du lyst til å støtte barnehagen direkte sier du bare fra til vår kasserer

Maria Morken Lines –  marialinesarntzen@gmail.com , mobil 901 07 249

Fast månedlig støtte eller engangsbeløp til f. eks nye leker – alt er like kjærkomment.

Hjelp barnebarnet til Jessy med å fullføre skolegangen

Jessy Chidama bor sammen med sine seks barnebarn, hvorav ett av dem har en funksjonshemming. De andre barnebarna har dratt på skolen når bildene blir tatt.

Gutten på bildene går også på skolen, men på grunn av funksjonshemmingen sin har han problemer med å kontrollere urinen og er nødt til å bruke bleie hver dag. Denne dagen fikk han ikke gått på skolen siden bestemor hadde gått tom for bleier. Uten bleie får ikke ikke gutten dratt på skolen fordi belastningen blir for stor for han, noe han synes er veldig vanskelig. Han er 15 år gammel og går fortsatt på grunnskolen på grunn av helsen sin. Bestemoren har sendt oss en forespørsel om vi kan hjelpe til med å støtte bleier til barnebarnet sitt. 5 pakker bleier i måneden koster bestemoren omtrent 10 000 kwacha, rundt 100 norske kroner.

Barnas Håp har sagt ja til å støtte gutten med bleier, men ønsker også støtte fra givere som vil hjelpe familien slik at alle barnebarna kan fullføre både grunnskole og ungdomsskole.

Julefest

Som en påskjønnelse til jul og takk for vel utført arbeide i 2021 ble vi enige om å spandere julelunsj på familiene våre (COOP-medlemmene). Lunsjen ble arrangert oppe på gården på Songa. Våre samarbeidspartnere, Madala og Irene, ordnet innkjøp og deltagerne laget maten selv.

Det overrasker oss stadig hvor mye godt man kan gjøre for noen få hundrelapper i Malawi.  Her kommer noen bilder fra feiringen. I tillegg til familiene hadde vi også invitert høvdingene som hører til prosjektet.

Høye strømpriser betyr ikke så mye når man koker middag i Malawi.

Høvdingene sammen med Madala (nr2 fra venstre)                                     Fornøyd COOP-medlem

Julebrevet 2021

Kjære alle sammen,

Da er julen her igjen, og det er igjen klart for et Julebrev fra Barnas Håp, Malawi.

2021 har vært et år med skuffelser men også et år med HÅP. Tross alt har vi i Norge klart oss ganske greit gjennom pandemien så langt sammenlignet med mange andre land, da inkludert Malawi. Malawi har i perioder vært hardt rammet av Covid-19 og ikke minst kontinuerlig påvirket av store økonomiske vanskeligheter og mange andre utfordringer. Barnas Håp er godt i gang med å legge om driften til jordbruksutdanning og Cooperativt samarbeid mellom familiene.

Dette kan du kan lese mer om i nyhetsbrevet vedlagt. Nyt lesingen av julebrevet, og husk at vi baserer vår aktivitet og hjelp kun på gaver fra våre givere. Gi gjerne en julegave som vil bety en stor forskjell til de barna som trenger det mest.

Gave kan sendes: VIPPS: 78934 Konto: 1822.35.64174 

Ha en velsignet Julehøytid og et Godt nyttår!!  

Vennlig hilsen 

Barnas Håp

Ved styreleder Per-Edvin Blystad

Vi har fått en student i familien

Det er dessverre jentene som lider mest i Malawi. De blir gjerne utnyttet og latt i stikken av guttene, ofte med det resultat at de dropper ut av skolen når de blir gravide. Samtidig har vi inntrykk av at jentene er mest ansvarsbevisst og mest til å stole på. Mye av vårt arbeide er tuftet på samarbeide med enslige mødre og bestemødre som har tatt ansvar for små og store barn. Barnas Håp har en strategi om at vi vil satse på flinke jenter og gi de en sjanse til å bli til noe. De siste årene har vi imidlertid ikke hatt noen gode kandidater – før nå.

Jean Banda er tjueen år gammel. Hun ble født i en familie på fire, to gutter og to jenter. Barna mistet foreldrene da de var små. Faren døde i år 2000 og moren i 2005. Barna ble oppdratt av besteforeldrene som slet med å få endene til å møtes for å skaffe nok mat og skolepenger. Familien fikk imidlertid hjelp fra Barnas Håp til skolepenger, medisiner, bøker mm slik at Jean kunne fullføre videregående.

Vi vil støtte Jean slik at hun kan gå på høyskole i Lilongwe og utdanne seg innen landbruk. Vi håper dette vil gi henne mulighet til å få jobb for en organisasjon eller i vårt eget COOP oppe på Songa.

Jean sier hun ønsker å være et forbilde i familien og samfunnet. Målet hennes er å utdanne seg slik at hun senere kan hjelpe venner og slektninger som mangler skolepenger og ikke kan videreutdanne seg.

Beløp som trengs per semester (3 semestre pr år):

Skolepenger                 2300 kr

Overnatting                  8500 kr

Transport                     250 kr

Mat                              600 kr

Bøker                          350 kr

Totalt 4500 kr per semester eller 13500 kr pr år

Utdannelsen tar 2½ år.

Dette er viktig for oss. Tross begrensede midler vil vi derfor sørge for at hun får det hun trenger for å fullføre.

Vi tar gjerne mot sponsorer på dette. Har du lyst til å være med å støtte hele eller deler av utdannelsen til Jean kan vi hjelpe deg med å formidle kontakt og støtte.

Historien om Luke Madala

Luke Jongwe Madala er vår representant og ansatt for å drive opplæring av grønnsaksprosjektet vårt. Her kommer hans historie skrevet av ham selv.

Jeg er Luke Jongwe, født i Zimbabwe. Min far var malawier, men dro til Zimbabwe da han var 16 år gammel. Jeg gikk på skole med mål om å fullføre det 4. nivået, men da jeg var på nivå 2, sa min far at han ikke hadde råd til å fortsette å betale for utdannelsen min. Jeg fant derfor ut at jeg måtte finne et sted der jeg både kunne jobbe og gå på skole. I Zimbabwe er det vanlig med faglæringssenter (Nyahode), så jeg fant en skole og søkte og fikk plass der. I løpet av én helg skulle jeg ha lært meg jobben. Jobben var ikke så enkel. Jeg skulle kutte trær, brenne store steiner og så knuse dem ved å bruke hammer. Dette for å lage et plant område på bakken som fundamentet til en bygning skulle settes opp. Ved slutten av terminen beregnet rektor arbeidsdagene mine og trakk fra kostnadene for skolepenger fra lønnen min, og resten måtte jeg bruke på å kjøpe uniform og sko. De siste tre skoleårene levde jeg på tørre grønnsaker som moren min måtte sende meg via buss hver måned. Men i løpet av årene på skolen lærte jeg mye om matlaging, jordbruk og husdyrhold.

Etter å ha fullført skolegangen min, fikk jeg jobb på en «lodge» (Mawenji lodge) i Chimanimani. På grunn av politiske uenigheter og bråk i Zimbabwe, ble hele lodgen en dag plyndret og brent av opprørere. Alle mine eiendeler ble brent til aske, inkludert mine sertifikater fra skolen som jeg hadde jobbet så hardt for å få. Igjen ble jeg arbeidsløs. Jeg forsøkte derfor å reise tilbake til landsbyen min for å få arbeid. Det viste seg at høvdingen i landsbyen jobbet for opposisjonen, og de ville ikke ta imot meg. Jeg ble banket opp, og for andre gang brente de alle eiendelene mine og huset mitt og igjen stod jeg på bar bakke, bortsett fra arrene og klærne jeg hadde på meg.

Jeg dro deretter til Mama Elizabeth som var i byen som flyktning. Hun hjalp meg å behandle sårene mine privat fordi jeg ikke turte å dra til sykehuset. Etter at sårene hadde blitt behandlet og grodd, bestemte vi oss for å dra til Sør –Afrika. Vi tenkte at dette var kunne være en måte for oss å komme oss ut av Zimbabwe. Vi begynte å jobbe med sprøyting av uønskede trær og planter på gårder i området som kontrakten vår omfattet. Det var slik jeg møtte Lynnette og Bertus. Vi begynte etter hvert å snakke mer og mer sammen, blant annet om verdien av ærlighet, tillit og hardt arbeidet. Det ble våre tre kjerneverdier. De tilbød meg en jobb som jeg godtok med hele mitt hjerte. De fortalte om at de slet med å ikke ha pålitelige arbeidere. Jeg reiste derfor til Zimbabwe og hentet noen pålitelige ​​gutter som vi fungerte veldig bra sammen med. Min kone Mama Elizabeth jobbet som hushjelp, og jeg var en operatør og overvåket arbeidet når det var mye jobb.

En dag ble en gård i nabolaget angrepet av ranere. Fra den dagen ønsket ikke Lynnette lenger å bli i Sør-Afrika. De begynte å lete etter et sted å reise til for å bosette seg. Vi ble enige om at heller ikke jeg og min kone ønsket å bli igjen i Sør-Afrika fordi vi hadde vært sammen så lenge i gode og dårlige tider. Vi bodde allerede sammen som en familie og fungerte veldig godt sammen.

Vi reiste til Malawi sammen med dem på grunn av lojalitet og tillit. Lynnettes død var veldig smertefull for meg. Hun var en morsfigur for meg, og vi ønsket å ha et godt og enkelt liv. Vi lovet hverandre å være sammen i gode og dårlige situasjoner, og det løftet ønsker jeg å holde.

Hilsen Madala

Madala er vår viktigste støttespiller. De bidragene vi får inn gjør det mulig for oss å gi lønn til ham samt penger til frø og gjødsel. Sammen med afrikansk sol og brønnvann blir disse små midlene til store mirakler.

Nytt fra Malawi – høsten 2021

Det er en vanskelig tid for malawierne nå. De er ekstra hardt rammet av covid-19. Det er mye fordommer mot å ta vaksine, og det er også liten tilgang på vaksiner.

Sør-Afrika har stengt grensene, noe som også rammer Malawi hardt da mange malawiere pleide å jobbe der og sender penger hjem. Det er også liten tilgang på import av varer, noe Malawi er avhengig av.

Derfor er det ekstra viktig nå med grønnsaksprosjektet vårt.

48 nye familier er under opplæring og er med på å rydde nytt land for å dyrke grønnsaker på.

Vi har startet coop, noe som er vanlig i Malawi. Familiene kommer til Songa, området hvor vi har over 100 mål som kan opparbeides til jordbruk.

Vi har også investert i 10 geiter og 2 bukker. Dette skal ales frem av familiene for å skaffe kjøtt og melk i fremtiden. Nå står bygging av geitehus for tur.

Vi har fortsatt kontakt med våre første 50 familier. De fleste har grønnsakshager hjemme og vi prøver å følge dem opp der vi kan.

En av grønnsakshagene

Starte et nytt samvirkelag i Malawi?

Tørre fakta

Store norske leksikon: Kooperativ betyr samvirkende eller samarbeidende. Et kooperativ (substantiv) er en forretning drevet av en kooperasjon, bedre kjent som et samvirkelag.

COOP, kooperativ eller samvirkerlaget tør vel være kjent for mange i Norge. Kooperativ er imidlertid ingen særnorsk ide. Den første kooperative forening ble registrert i 1844 av 28 vevere i byen Rochdale i England. De hadde da sett seg lei på dyre og dårlige matvarer.  

Bra i Norge – hva med Malwi?

Våre venner i Malawi er også lei av dyr og dårlig mat. Fordelene med et samvirkelag er blant annet:

  • Mindre sårbart for sult i tørketiden, da man kan gå sammen om å bore en brønn.
  • Stor nok produksjon til å generere inntekter av salg
  • Stor nok til å sende varene dit prisene er best
  • Mer effektiv produksjon på ett stort landområde enn flere små spredt i landsbyene
  • Mulighet for å drive med husdyr, både for eget bruk og salg
  • Bedre priser på innkjøp av frø og såkorn

Før hun døde i vinter ble vi enige med Lynnette at de skulle starte et kooperativ på Songa. Heldigvis har de vært i stand til å fortsette arbeidet etter at hun forlot oss, mye takke være Bertus som driver farmen, Irene som hjelper oss med regnskap og Madala som driver våre grønnsaksprosjekt. Den største utfordringen er å opparbeide tillit slik at folk kommer og arbeider på et stykke land som egentlig ikke er deres eget. Så langt ser det ut som om dette har gått bra.

Fra Agrivet som eier Songa har vi fått til vår disposisjon 5 hektar til dyrking, pluss beite for husdyr. I tillegg har vi fått fem griser til avl og mulighet til å låne ett bur til 200 kyllinger.

Barnas håp bidrar med økonomisk støtte til ny pumpe, innkjøp av ti geiter og såkorn. Til sammen ca 120.000,-.  I tillegg vil vi bidra med lønn til Madala og Irene, samt støtte i ett år til Songa slik at farmen greier seg gjennom koronakrisen. Til sammen ca 15.000,- i måneden.  Dette er alt vi pr dags dato har midler til. Skulle det komme inn noen ekstra penger vil vi vurdere å øke investeringstakten og f eks kjøpe en plog til traktoren eller flere husdyr .

COOP Trinn 1 – Brønnen

Brønnen er en forutsetning for å kunne drive kontinuerlig produksjon gjennom hele året. Samtidig innebærer den et stort økonomisk løft. I tillegg til selve pumpa kommer også rør og  utstyr til solcelleanlegg. Strømmen i Malawi er for ustabil og dyr til at vi kan stole på den. Til sammen ca 100.000 kr.

Takket mange milde gaver i vinter lykkes det oss å samle inn så mange penger at pumpa og solcellene nå er på plass.

Madala inspiserer boringen
Bertus og Madala foran solcelepanelene

COOP Trinn 2 – organisering og rydding av land

Vi har overlatt til Irene og Madala å velge  medlemmer og organisere styret. Utvalget er basert på forsørgerbyrde, sosial tilstand og vilje til å være med. De har plukket ut 47 familier som skal delta i prosjektet. Til sammen er de 340 familiemedlemmer som vil dra nytte av koperativet. De kommer fra landsbyene Chitungulu, Nyambwani og Mndiyeye. Medlemmene har så valgt en komité som skal hjelpe til med daglige spørsmål, registrering av oppmøte mm.

I utgangspunkt hadde de tenkt å leie en bulldoser til å rydde skogen som skal brukes til nyplanting. Etter mye om og men ble det til at Bertus og Madala droppet bulldoseren og satte deltagerne i gang med å å rydde for hånd. Dette arbeidet pågår nå. Etter hvert blir det dog nødvendig å bruke noe maskiner til å rive opp røtter.

Madala er for tiden i forhandlinger for å kjøpe inn 10 nye geiter. Tanken er at man om noen år skal ha en stamme på 100 geiter til melk og kjøttproduksjon  De lokale variantene som er vant til å greie seg nesten uten mat gir tilsvarende dårlig kjøttproduksjon. Derfor satser man på en bedre, men litt dyrere rase. 

COOP Trinn 3 – dyrking og opplæring

Kommer snart på en hjemmeside nær deg…..

Mary Banda og søtpoteten

I 2018 startet vi et søtpotetprosjekt. Familiene våre fikk utdelt stiklinger som de plantet og
det grodde godt. Store fine søtpoteter ble høstet. Familiene tok vare på stiklingene fra
plantene.

Disse ble satt i jorden igjen, da ny regntid startet.

3 år etter, får familien til Mary Banda fortsatt fine avlinger. Søtpoteten er et viktig og sundt
mattilskudd!

Funfact: Søtpotet er ikke i slekt med poteten. Den har lite kalorier og full av A-vitaminer.