Kategori: Artikler

En av de største forskjellene mellom Norge og Malawi er lyset, eller mangel på sådan i Malawi.

I Norge tenner vi hus- og gatelys så vi kan ses fra månen. I Malawi kan man gå gjennom en hel landsby på flere hundre mennesker uten å se en annet enn ett og annet kjøkkenbål. Befolkningen har ikke råd til så mye som et stearinlys, og ute på landsbygda er elektrisitet forbeholdt noen få utvalgte steder. Dette medfører mange ulemper for befolkningen.

– Ungene får ikke gjort lekser etter at det er mørkt. – Det er vanskelig å finne fram i husene, som ofte har et minimum av vinduer. – Rotter og mus får fritt spillerom. – Selv om Malawi er et forholdsvis trygt land skjer av og til stygge ting om natten. Dette går særlig ut over jentene.

Dette har vi i Barnas Håp tatt mål av oss å gjøre noe med. Vi kommer til å bestille enkle og robuste ledlykter av typen Sun Turtle til våre familier. Lampen er bare 15cm stor, men den gjør jobben. Fem timers lading gir fem timers leselys eller ett døgn oppholdslys. Målet er to lamper til hver av våre 53 familier. Det koster så lite, men vil bety en enorm forskjell.

Lampene koster normalt 200 kr/stk, men vi har forhandlet oss fram til å kjøpe disse direkte fra importøren til 125 kr/stk. Ta gjerne kontakt om du vil være med å sponse en eller flere lamper.

Langt unna profilerte klima-møter, lever folk i Malawi midt i et klima-mareritt. Landet har i 2015 blitt rammet av den verste flommen i manns minne, av sterk tørke og ved årsskiftet av uvær. Åtti prosent av innbyggerne er småbønder og for dem er dette et spørsmål om liv eller død. Mer om tørken kan du se på dette innslaget på NRK.

Også for *våre* familier har dette fått konsekvenser. Slik så huset til Vanessa Kondowe ut etter stormens herjinger ved årsskiftet:

Takket være gode givere har vi heldigvis mulighet til å hjelpe familien på ti med et nytt hjem. De vil få reparert huset så snart vi har fått inn tilbud på arbeidene. Det nye huset vil bli mye mer solid enn det gamle. I mellomtiden har de søkt ly hos snille slektninger.

Av Dag Atle Tangen 
Nord for vår camp ligger en aldeles nydelig sørafrikansk restaurant. Her var fornem stil, men de har et rykte på å være trege med maten.

På vår tur i oktober 2014 kom vi til å tenke på at vel er det Malawiske kjøkken utmerket, men hva med litt luksus for en gangs skyld? Så vi reiste opp til verdens flotteste badestrand med tilhørende luksusrestaurant for å kombinere jobbing med god mat.

De er som sagt kjent for å være trege med maten, men denne gang tok de allikevel kaka – bokstavelig talt. Sorry no food tonight. Vi kom uanmeldt, og de som jobbet synes tydeligvis de hadde nok å gjøre med de seks gjestene de allerede hadde. Afrikas varme hjerte gjelder tydeligvis ikke for pene folk fra Sørafrika.

Da gikk det bedre med serveringen oppe på Matete. Arbeiderne som holder på å bygge det nye kjøkkenet får ikke annet enn maten som takk for jobben. Av den knapt tilmålte rasjonen hadde de lagt til side nok til å servere oss varm lunsj da vi var på besøk. Den ble spist med den respekt den fortjente.

To ganger på vår rundreise fikk vi overrakt ei noe uvanlig matpakke: Levende høne med en tilhørende pose med ris. Å gi ei høne betydde at giverfamilien måtte greie seg uten kjøtt i fjorten dager.

Der hvor husene er skrøpelige og små, er hjerterommet tydeligvis størst.

Å kjøre tung bil med automatgir i løs sand har stygg effekt på dieselforbruket. Da vi var på tur i oktober 2014 gik vi tom for diesel halvveis ut i uka. Med flere mil til nærmeste bensinstasjon var det godt å være på lag med kjentfolk som visste om det uoffisielle salgsapparatet.

Vår lokale og meget uoffisielle bensinstasjon holder til i et skur ved markedet langs hovedveien. Noen ganger har de diesel, andre ganger ikke. Det som er sikkert er at de tar seg godt betalt (noe skal de jo leve av.) Verre er det at de jukser på oppmålingen om du ikke passer godt på. Tøyelig moral blant kjøpmenn er visst et internasjonalt anliggende.

Den knirker og den knaker. Den har bare to hjul og punkterer ofte. Men den kan forandre livet til en familie.

En typisk afrikansk sykkel har dobbel overramme og bagasjebærer både foran og bak. Den kan bære tre mann eller 200 kg. Den varer tydeligvis evig, selv om den konsekvent kjøres uten smøring. Det knirker og det knaker så det gjør vondt langt inn i sjelen på en norsk syklist.

Sykkelen har stor betydning for transporten i lokalmiljøet. Den tar seg greit fram på dårlige veier og den gjør det mulig å transportere varer over flere mil på en dag. Det er ønskelig at flere familier får råd til dette. På lengre sikt ønsker Barnas Håp å se på mulighetene for å skaffe flere sykler. Og kanskje en oljekanne på deling også.

Barnas Håp støtter nå 50 familier med til sammen 283 barn i området rundt Matete i Malawi. De fleste er familier, som har tatt til seg foreldreløse barn.

De utvalgte fosterfamiliene får hjelp til å ha et barn boende hjemme hos seg. Familien får støtte til å gi barnet skolegang, fremtidig utdanning, klær, mat og andre daglige utgifter.

Fosterfamiliene følges tett opp av et lokalt team i Malawi. En kvinnelig koordinator, Irene Nkhata, organiserer oppfølgingen av familiene.