Restaurant uten mat

Av Dag Atle Tangen 
Nord for vår camp ligger en aldeles nydelig sørafrikansk restaurant. Her var fornem stil, men de har et rykte på å være trege med maten.

På vår tur i oktober 2014 kom vi til å tenke på at vel er det Malawiske kjøkken utmerket, men hva med litt luksus for en gangs skyld? Så vi reiste opp til verdens flotteste badestrand med tilhørende luksusrestaurant for å kombinere jobbing med god mat.

De er som sagt kjent for å være trege med maten, men denne gang tok de allikevel kaka – bokstavelig talt. Sorry no food tonight. Vi kom uanmeldt, og de som jobbet synes tydeligvis de hadde nok å gjøre med de seks gjestene de allerede hadde. Afrikas varme hjerte gjelder tydeligvis ikke for pene folk fra Sørafrika.

Da gikk det bedre med serveringen oppe på Matete. Arbeiderne som holder på å bygge det nye kjøkkenet får ikke annet enn maten som takk for jobben. Av den knapt tilmålte rasjonen hadde de lagt til side nok til å servere oss varm lunsj da vi var på besøk. Den ble spist med den respekt den fortjente.

To ganger på vår rundreise fikk vi overrakt ei noe uvanlig matpakke: Levende høne med en tilhørende pose med ris. Å gi ei høne betydde at giverfamilien måtte greie seg uten kjøtt i fjorten dager.

Der hvor husene er skrøpelige og små, er hjerterommet tydeligvis størst.

Bensinstasjon uten pølse

 

 

Å kjøre tung bil med automatgir i løs sand har stygg effekt på dieselforbruket. Da vi var på tur i oktober 2014 gik vi tom for diesel halvveis ut i uka. Med flere mil til nærmeste bensinstasjon var det godt å være på lag med kjentfolk som visste om det uoffisielle salgsapparatet.

 

 

 

 

Vår lokale og meget uoffisielle bensinstasjon holder til i et skur ved markedet langs hovedveien. Noen ganger har de diesel, andre ganger ikke. Det som er sikkert er at de tar seg godt betalt (noe skal de jo leve av.) Verre er det at de jukser på oppmålingen om du ikke passer godt på. Tøyelig moral blant kjøpmenn er visst et internasjonalt anliggende.

Afrikas Sykler

Den knirker og den knaker. Den har bare to hjul og punkterer ofte. Men den kan forandre livet til en familie.

 

En typisk afrikansk sykkel har dobbel overramme og bagasjebærer både foran og bak. Den kan bære tre mann eller 200 kg. Den varer tydeligvis evig, selv om den konsekvent kjøres uten smøring. Det knirker og det knaker så det gjør vondt langt inn i sjelen på en norsk syklist.

 

 

 

 

Sykkelen har stor betydning for transporten i lokalmiljøet. Den tar seg greit fram på dårlige veier og den gjør det mulig å transportere varer over flere mil på en dag. Det er ønskelig at flere familier får råd til dette. På lengre sikt ønsker Barnas Håp å se på mulighetene for å skaffe flere sykler. Og kanskje en oljekanne på deling også.

Fosterhjemprosjektet i Malawi går fremover

Barnas Håp støtter nå 50 familier med til sammen 283 barn i området rundt Matete i Malawi. De fleste er familier, som har tatt til seg foreldreløse barn.

De utvalgte fosterfamiliene får hjelp til å ha et barn boende hjemme hos seg. Familien får støtte til å gi barnet skolegang, fremtidig utdanning, klær, mat og andre daglige utgifter.

Fosterfamiliene følges tett opp av et lokalt team i Malawi. En kvinnelig koordinator, Irene Nkhata, organiserer oppfølgingen av familiene.